hmmm....

Så.. Æ for i fra Alta i høst å tenkte at livet kom til å gå som vanlig der. At det meste skulle være det samme når æ kom hjem. Det va vel kanskje litt mye å ønske for, men-.. Trodde virkelig ikke det skulle skje så mye, og så mye trist :(

Æ vet ikke ka æ kan si eller skrive for at dåkker der hjemme skal føle dåkker bedre.

Siom en av dåkker skreiv;
korsen kan man noen gang gå tilbake tiil det "normale"?
det blir jo aldri det samme. men man må jo bare fortsette.. man kommer alltid til å huske den man mista, men ikke hele tia! selvsagt i begynnelsen, men etterhvert vil det bli mer eller mindre som det skal..

men man må huske på å ikke tvinge seg til å tenke på det som har skjedd i dem øyeblikkan man har det artig eller e gla, bare fordi man syns det e dårlig gjort å være gla i en sånn stund. Fordi det tror æ ikke ho vil at vi skal gjøre..

I dag for dåkker, men i morra for meg, e en trist dag. :( grue meg litt.

elllers har det ikke gått helt opp for meg det som har skjedd. greie ikke å forstå det. tror æ kommer til å få et lite sjokk når æ kommer hjem om 6 måneda :S grue meg litt til det, men glede meg selvsagt til å se alle dåkker igjen!!

hver gang æ tenke på det virke det bare mer og mer uvirkelig. som at ho skal dukke opp på msn og lure på ka all skrivinga e, eller at det hele bare e en dum spøk.. nokka som e ganske ikke å tro:S
e vanskelig å skjønne det. det e utrolig vondt å tenke på det.

men husk på at langs livets lange vei e det mange hull man kan dette ned i.. da må man huske å reise seg igjen. og fortsette. starte på nytt fra det hullet.. å ta minnan med seg videre..
(læreren min på skolen her som sa det.. så det e mer eller mindre ka ho sa..)


savne dåkker utrolig mye! må dåkker ta vare på hverandre.. å prøve å gå videre!! ha det artig i bursdaga og i artige stunda! masse tusen klemma fra meg.!