så jeg begynner å bli kraftig lei av en ting her borte i Venezuela..
det begynte vel sist torsdag tror jeg.
Dagen startet vel egentlig ganske ok. jeg våknet av terrorvekkerklokken på mobilen som forsåvidt høres ut som en ku som lider av sprøyteangst.. eller? uansett. det hørtes ihvertfall ut som om noen hadde kommet for å drepe meg.
Jeg som er klok nok til ikke å bry meg sover bare videre og våkner igjen 06.55. Når jeg da sjekker klokken får jeg litt angst. For som vi alle vet har jeg gym klokken 07.00 om morgenen. Så der sitter jeg litt i sjokk og lurer på hvorfor ingen har vekket meg. Hadde vi fri? Trengte jeg ikke å stå opp? I min lille forvirring bestemmer jeg meg for å finne noen å spørre. Så jeg ramler mer eller mindre ut av sengen og har et litt uvelkomment møte med døren før jeg får karret meg ut på kjøkkenet.
Det jeg møter der kan vel sammenlignes som tre litt forskrekkete spørsmålstegn. For der sitter moren min og søstrene mine. Muligens hørte de mitt sammenstøt med døren. for de så litt rart på meg.
Jeg sier noe som kanskje kunne sammenlignes med "doiaem"? neida.. det hadde jeg ikke. ikke spørr meg hvordan de skjønte at det betydde "do we have gym"? men de skjønte det da!
men jeg tenker jo ikke å springer tilbake tiil rommet mitt får å bytte til uniformen. Jeg unngr så vidt et nytt møte med min kjære dør. og det er egentlig det jeg vil frem til..
Den kjære døra mi.. Etter denne dagen har jeg hatt noen ikke så koselige møter med døra og jeg er ikke så gla i det.. jeg liker selvsagt døra mi, men den er ikke så fin at jeg vil krasje i den hver jævla daag. Hvordan jeg greier å krasje i den er jo et mysterium. men jeg kan jo si så mye som at jeg er jævli trøtt om morgenen.
idag, bare for å ha nevnt det, snublet jeg i converse skoene mine og ramlet rett i den andre senga, som bare står der for å være i veien. Det at jeg krasjet hode i veggen gjorde det jo så mye artigere. og i min forvirring glemte jeg jo selvsagt at jeg hadde låst døren.
så disse sammenkomstene med døra er det egentlig jeg er så lei av..
ooo.. for ca 10 min siden ropte søsteren min på meg. jeg hopper opp i sengen og skal springe til døren.. selvsagt funker ikke foten min som dn skal når jeg treffer gulvet så jeg detter med hodet først i døren,.. jeg mener det.. det er en slags ullykke som henger over meg...
men nå skal jeg gå å legge meg.. for nå er det ikke lenge igjen til jeg må stå opp til den jævla gymmen igjen!!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar