ta det som det kommer..?

Eller...?
kan man gjøre noe med det?
- mine vise ord for idag... -

jeg leste her om dagen at foreldre ikke skulle engste seg over ungdommers oppførsel.. grunnen var fordi vi går igjennom en forandre fra barn til voksen og derfor fungerer ikke hjernen våres optimalt heletiden. den detter litt ut av og til. dette går visst over i 20-årene. det er da forsåvidt greit nok, men når det er sagt så lurer jeg på om det er så mye å bekymre seg for? dessuten så kan jeg si at foreldre sin hjerne heller ikke fungerer optimalt hele tiden. men det er det ingen som har forsket på, så man vet ikke grunnen enda. tror det er mange ungdommer som vil vite hva som skjer i foreldrenes hjerne når dette skjer. det er ikke så hyggelig.. men jeg kan betrygge alle ungdommer med dette: Foreldre er noen underlige/merkelige dyr! så har dere hvertfall det å trøste dere med. det har jeg gjort de siste ukene...
det må jeg si. foreldre er noen forunderlige dyr... det skal være sikkert. skjønner ikke meningen med alle de bekymringene.. det går jo bare utover dem selv.

idag er jeg veldig lei meg fordi jeg ikke finner boken min.. det vil si "Abhorsen". det er den boken jeg skulle lese, men nå er den vekke, sporløst forsvunnet. og mobilen min har ikke blitt noe bedre etter ferien.. det er synd. men jeg overlever.

skolestart i morgen for meg.. ikke så artig.. gleder meg ihvertfall ikke. det er ganske trist egentlig.
tror jeg har dårlig hukommelse.. husker ikke tig jeg har skrevet i bøker eller i brev, eller noe.. litt rart.. kanskje jeg bare vil glemme det..
men nå er jeg ganske lei av dataen.. såå dette blir slutten på enda en blogg...
utrolig nok..