Epaleee
Nå var man her igjen. Jeg elsker reggaeton.. Kan ikke noe for de.. :O
Stakkars mennekser som må være med meg i Norge.. Stakkars, stakkars de.
Live, Love, Dance...
eehm.. hadde så lite lyst til å skrive noe i dag :S:(
onsdag 14. mai 2008
søndag 4. mai 2008
hhmmm
Jeg er visst i tenke hjørne idag.. da blir det gjerne litt klisjeaktig! sorry altså
Jeg har skikkelig lyst på kakao med krem og is med sjokoladesaus! Også sitte å se på stjernene(som man ikke ser).
Å sleppe å tenke på det man ikke skal tenke på. Men her sitter man da, først og fremst uten stjerner å se på.. For det andre har vi ikke melk, og for det tredje blir man bare å tenke når man ser på stjernene.
Jeg kan ikke noe for det, men her kommer det; hvorfor?? Hvem tenker at det er bedre å gjøre det slutt flere måneder før man trenger det? Bare for at de synes det er bedre å gjøre det før ting blir for seriøst! =( Og etterpå bli supersjalu?? Neei glem det! hoff..
Tilbake til det jeg egentlig skulle skrive om.. Som vaar......
Eeehm, der glemte vi det så vi kan ta opp rosa hester og hvorfor i all verden de ikke er grønne.
Men ble så umotivert til det nå. Også her jeg en del å gjøre.. bilder som skal taes og legges ut, bloggskriving(altså den andre og litt mer seriøse bloggen).. osv.
good night.. missyah all!
Jeg har skikkelig lyst på kakao med krem og is med sjokoladesaus! Også sitte å se på stjernene(som man ikke ser).
Å sleppe å tenke på det man ikke skal tenke på. Men her sitter man da, først og fremst uten stjerner å se på.. For det andre har vi ikke melk, og for det tredje blir man bare å tenke når man ser på stjernene.
Jeg kan ikke noe for det, men her kommer det; hvorfor?? Hvem tenker at det er bedre å gjøre det slutt flere måneder før man trenger det? Bare for at de synes det er bedre å gjøre det før ting blir for seriøst! =( Og etterpå bli supersjalu?? Neei glem det! hoff..
Tilbake til det jeg egentlig skulle skrive om.. Som vaar......
Eeehm, der glemte vi det så vi kan ta opp rosa hester og hvorfor i all verden de ikke er grønne.
Men ble så umotivert til det nå. Også her jeg en del å gjøre.. bilder som skal taes og legges ut, bloggskriving(altså den andre og litt mer seriøse bloggen).. osv.
good night.. missyah all!
lørdag 3. mai 2008
Upaa
Jeg har desverre ikke så mye å gjøre.. har lyst til å gå ut. Være med venner, tulle og ikke tenke på dumme ting. Selvsagt skal man tenke på konsekvensene men ikke alle. Bare de som er viktige her i livet. Eller? Hva faen vet vel jeg egentlig.
Er så forvirret med det meste nå at jeg like godt kunne skrevet en blogg om de gule apekattene som hopper opp og ned mens de tar på hverandre!
Jeg skjønte det ikke før. Det der med hvorfor alle syntes det var så vanskelig med kjærlighet. Jeg som elsker å være forelsket syntes jo bare det var helt genialt, men nå.. Altså, Jeg kan ikke si at jeg skjønner det bedre nå, men har jo opplevd en del i det siste. Hater egentlig å snakke om følelser¨.. så hver gang jeg har sittet og plaget meg selv med problemene mine og noen har kommet å spurt meg om de, har jeg egentlig bare sagt 1/4 del av det som plager meg, eller det jeg føler. Litt idiotisk kan man jo si, men jeg hater når alt blir helt drama og klisje. Det er bare teit. Så hvis jeg plutselig skal begynne å plapre ut om aaaaalt som plager meg blir jeg en sånn plagsom person som jeg ikke vil være. Og det at jeg ikke har aning om hva jeg skulle sagt.
En annen ting som plager meg er at folk som skriker over alt regner med at alle andre er som de! Nei faen heller! Sorry altså, jeg er vokst opp med 2 eldre brødre. Som også vil si ganske stor innflytelse fra de. Så sorry til alle dere som vil at jeg skal skrike når broren min drar, eller når jeg drar å bor ett år i utlandet, det funker bare ikke sånn. Noen ganger har jeg utrolig lyst til å gråte, men gjør det ikke. Vet ikke, men har ikke noe problemer med folk som gråter, så lenge de ikke begynner å beskylde deg for ikke å bry deg om andre og for ikke å ha et hjerte. Tull, jeg var supertrist når broren min dro, men har det med ikke å vise følelser og heller ikke å snakke om de. Nei, der går grensa mi, jeg kan sitte å høre på at venner og kjente snakke om sine problemer, men med en gang det blir snakk om at jeg skal legge ut om hvordan alt og ingenting hører sammen for meg, så blir det rett og slett for mye. Funker ikke.
SÅ der er det vettu." For alle som har lurt på hvorfor de aldri har hørt meg snakke mye om sånne ting! Lev med det! ^^
Dette skulle egentlig bli en ganske unormal og irriterende blogg, istedetfor ble det en sur blogg. disculpame! heh
and live life! øøhm?
I love you, and because of that I can't be with you... <'3
Er så forvirret med det meste nå at jeg like godt kunne skrevet en blogg om de gule apekattene som hopper opp og ned mens de tar på hverandre!
Jeg skjønte det ikke før. Det der med hvorfor alle syntes det var så vanskelig med kjærlighet. Jeg som elsker å være forelsket syntes jo bare det var helt genialt, men nå.. Altså, Jeg kan ikke si at jeg skjønner det bedre nå, men har jo opplevd en del i det siste. Hater egentlig å snakke om følelser¨.. så hver gang jeg har sittet og plaget meg selv med problemene mine og noen har kommet å spurt meg om de, har jeg egentlig bare sagt 1/4 del av det som plager meg, eller det jeg føler. Litt idiotisk kan man jo si, men jeg hater når alt blir helt drama og klisje. Det er bare teit. Så hvis jeg plutselig skal begynne å plapre ut om aaaaalt som plager meg blir jeg en sånn plagsom person som jeg ikke vil være. Og det at jeg ikke har aning om hva jeg skulle sagt.
En annen ting som plager meg er at folk som skriker over alt regner med at alle andre er som de! Nei faen heller! Sorry altså, jeg er vokst opp med 2 eldre brødre. Som også vil si ganske stor innflytelse fra de. Så sorry til alle dere som vil at jeg skal skrike når broren min drar, eller når jeg drar å bor ett år i utlandet, det funker bare ikke sånn. Noen ganger har jeg utrolig lyst til å gråte, men gjør det ikke. Vet ikke, men har ikke noe problemer med folk som gråter, så lenge de ikke begynner å beskylde deg for ikke å bry deg om andre og for ikke å ha et hjerte. Tull, jeg var supertrist når broren min dro, men har det med ikke å vise følelser og heller ikke å snakke om de. Nei, der går grensa mi, jeg kan sitte å høre på at venner og kjente snakke om sine problemer, men med en gang det blir snakk om at jeg skal legge ut om hvordan alt og ingenting hører sammen for meg, så blir det rett og slett for mye. Funker ikke.
SÅ der er det vettu." For alle som har lurt på hvorfor de aldri har hørt meg snakke mye om sånne ting! Lev med det! ^^
Dette skulle egentlig bli en ganske unormal og irriterende blogg, istedetfor ble det en sur blogg. disculpame! heh
and live life! øøhm?
I love you, and because of that I can't be with you... <'3
Abonner på:
Innlegg (Atom)